Stieg Larsson
Stieg Larsson ble født i Skelleftehamn, Västerbottens län den 15. august 1954. Foreldrene hans var 17 år da han ble født og han tilbrakte mesteparten av oppveksten hos morfaren. Etter morfarens død flyttet han tilbake til foreldrene sine, som hadde fått enda et barn. Han dro hjemmefra i en alder av 16 år og møtte sitt livs kjærlighet to år senere, arkitekten Eva Gabrielsson. Larsson var forfatter, journalist og redaktør av yrke.
I 20 år jobbet han som nyhetsgrafiker og journalist i Tidningarnas Telegrambyrå. Som journalist og sakprosaforfatter var han spesielt kjent for sitt engasjement mot rasisme og høyreekstremisme, faktisk så kjent at han fikk flere drapstrusler. Dette var hovedgrunnen til at han og Eva Gabrielsson aldri giftet seg, men var samboere i 32 år. Stieg Larsson var en av de som grunnla Hill-stiftelsen, som i 1995 ble omdøpt til Expo stiftelsen. Han arbeidet som sjefredaktør for tidsskriftet Expo fra 1999. I tillegg til å være blant Europas fremste eksperter på høyreekstremisme og nynazisme, ble han i 1980 formann i Skandinavisk forening for science fiction. Fram til midten av 1987 var han partipolitisk aktiv i trotskistiska Socialistiska partiet, men forlot det fordi han ikke ville forsvare utenlandske sosialistiske regimer.
På 2000-tallet begynte han på Millennium trilogien. Den første boken heter ”Menn som hater kvinner” (2005), som også er filmatisert (2008). De to siste er ”Jenta som lekte med ilden” (2006) og ”Liftslottet som sprengtes” (2007). Han startet også på en fjerde bok som nesten ble ferdigskrevet. Det er fortsatt usikkert om denne skal utgis. Stieg Larsson døde den 9. november 2004 i redaksjonen til tidsskriftet Expo, av hjerteinfarkt.
Siden Eva og Stieg aldri ble gift hadde hun ingen rettigheter til arv i motsetning til broren og faren hans, som nå har rettighetene til de fire bøkene. I et testament som ble funnet mai 2008 stod det at han ga alt han eide til Kommunistiska Arbetarförbundets Umeåavdeling. Testamentet som er ugyldig fordi det ikke var noen vitner til stede, ble skrevet i 1977.
